Jeg sitter å ser ut av mitt kjøkken vindu, og på andre siden av gata har naboen i år som i fjor valgt letteste utvei. Jeg skjønner ikke helt hva folk tenker med når de oppfører seg på den måten der.

Omtrent på same tid i fjor i januar kom det et juletre seilende ned fra terrassen på andre siden av gata. Jeg tenkte at, okey de vil ikke dra det ned trapper og måtte feie opp alle nålene etter seg, derfor tok de det ut veranda veien. Men problemet var jo at det var ikke slik de hadde tenkt det, de kastet det ut fra verandaen og ned på siden av gata og da var de kvitt det. Ute av synet, ute av sinn. Juletreet lå der fremdeles i mai i fjor, når vi hadde dugnad i vårt borettslag og da fjernet jeg det i vår container..  Jeg regnet jo med at det var en engangs forseelse…

Men nå skriver vi et nytt år og jaggu har de kastet ut nok et juletre.. det skal bli interessant å se hvor lenge det blir liggende..

Av Paul Henrik Gundersen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den kalde vinteren vi har nå kan være en trussel for mange vannrør i leiligheter og i hus. Kulde er sjelden et problem i et par dager, men ved slike langvarige kuldeperioder som nå, er det viktig å ta noen ekstra forhånsregler. Ellers kan det bli en svært kostbar affære.

Hva skal du tenke på?

Vannet som ligger inni leiligheten er det sjelden noe fare med så lenge det står på nogenlunde normal varme. Men vannrør bli gjerne ført inn i leiligheter via kjeller og  vegger som ikke er så godt beskyttet mot kulde.
Selv om en kjeller holder grei temperatur vanligvis, kan dette forandre seg i slike kuldeperioder, betongvegger i kjelleren blir sakte men sikker i løpet av langvarig kulde trekkt inn av kulde utenfra, og hele kjelleren kan få preg av å være en fryseboks.
Dette kan man enkelt løse ved å sette inn en varmeovn i kjelleren, da vil man kunne klare å holde tempen oppe på et greit nivå som forhindrer at vannet fryser.

I litt eldre hus kan rør ligge ugunstig til i yttervegger og rør kan sågar være ikke spesiellt godt tildekket i innføring og gjennomføringen inn i boligen..
På markedet i dag finnes det endel fikse løsninger som ikke krever så store inngrep. Man kan foreksempel legge inn en frostvakt, altså en varmekabel som man trer inni vannrøret, denne kan også legges på utsiden av røret for så å dekkes til med skum rør eller vanlig isolasjon, det er ikke så mye som skal til for at vannet ikke skal fryse..

Er man usikker på hva man skal gjøre kan det være lurt å kontakte en fagmann.
Et godt tips for  å forhindre at vannet fryser så lett, er å la en vannkran stå å renne såvidt, da vil man lettere hindre at vannet fryser i rørene..

Har man først kommet dit at rørene er frosset og vannet er borte, ja da har man et problem. Vi er alle avhengige av vann, skal man på do må man ha vann etc.
Det finnes en rekke ting man kan gjøre for å tine opp frosne rør. Om man oppdager dette tidlig kan man også forhindre at rørene fryser i stykker.
Det aller første man må gjøre er å prøve å lokalisere hvor fryseproppen sitter. Dette kan være svært vanskelig. Men det er mulig å finne dette ut. I de aller fleste hus ligger vannet i kobberrør og ved inntaket ligger det gjerne pvc rør. man kan kjenne på rørene og man kan dunke forsiktig i dem for å høre om det høres dunkelt ut. Man skal vite hva man skal høre etter, så dette er ikke så lett.

Men fordelen med kobber rør er at de lett leder varme, slik at man kan eventuelt bare begynne et sted og bruke en enkel varmekilde som eksempelvis hårføner, dette gir en god effekt, hver klar over at det kan ta en tid før man klarer  å tine det opp, frost sitter godt og spesielt om det er fryst i metervis inni kobberrør, men ved litt tålmodighet så kommer dette etterhvert.
Man kan også rett og seltt bare sette inn en varmeovn, da vil det etterhvert som tempen stiger foregå en tineprosess i rørene. men dette kan ta dager.
Det aller beste er å bruke en varmepistol, da får man god varme og konsentrert varme..

Husk bare at rørene kan ha sprekt som følge av frosten, og det er veldig viktig å sjekke for lekkasje etter at rørene er opptinte..

Av.: Paul Henrik Martin Ziener Gundersen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som kalvene om våren når de for første gang

får grønt gress under sine føtter, og skyter fart

i sin kalvedans, halvveis blindet av vårsolen.

Ustoppelig de river i grimen, den motsatte veien

av hvor du vil. Uerfarne i dette nye livet, hvor

ingenting er kjent og alt er nytt. Hoppende med

alle fire føtter i luften samtidig, i det neste skrenser

bortover på fire stive bein. Stopper opp, undrende,

før den ville ferden fortsetter.

Slik er også ditt liv. En søken etter noe nytt, noe

spenningskapende. Som en hauk som sirkler rundt,

den legger inn vingene og ned mot jorden stuper,

fordi den øyner noe. Som en hund hopper opp og

stuper med nesa først ned i nysnøen fordi den

aner noe under. Noe som kan berike den. Like

undrende titter den opp hver gang når den ikke

fanger noe der, og gjør et nytt hopp på let etter

mer lek og spenning.

Men innerst der inne, i det dypeste av det indre,

finnes noe annet. Noe som frykter og som er redd

for å tape. Redd for å ikke finne det trygge, og

den betingelsesløse kjærligheten. Som utad er

fryktløs og sterk og som bryr seg nært om alt

og alle. Som spiller sine utvalgte kort, men som

lider av ett inderlig savn og en sterk søken. Søken

etter noen som ser, som ser deg og kjenner deg

nær, helt inderlig nært.

Hordene som følger deg, tror, vet og føler de

kjenner deg. Ser på deg som noe som er deres,

fordi du tørr. Men ingen kjenner deg fullt og

helt, fordi innerst inne der kommer ingen nær.

Din søken etter å hjelpe, er det egentlig en

søken etter å hjelpe deg selv. På let etter deg

selv og hva du vil. Livredd for å såre deg selv,

sørger du for å hjelpe andre til å forstå og ikke

bli såret, slik at de finner en vei.

I dine vakre blå øyne ser jeg sorg, savn og glede.

Sorg over det tapte, savnet etter det nære og

gleden over å skape. De tap du har hatt har

vært tunge og bære, fordi de har vært intense

og nære. Sorg over at du ikke kunne støtte deg,

men at du ble en støtte. Savn etter noe ærlig

og ekte, noe som ikke kan og vil såre. Men

også gleden over at du kan gi bort noe som

du ikke får selv.

Helt fra du var liten har du ant og følt at du

er helt spesiell. At du har gjort og gått andre

veier enn det som var forventet. At du har

følt at du ikke blir forstått. Urettferdighet og

forbigåelse. Men alt dette har gitt deg et øye

til å se, til og formidle at det faktisk finnes et

håp. Fordi du kjenner deg igjen i og ikke bli

forstått. Kan du ikke hjelpe deg selv, så kan

man i allefall hjelpe andre.

Død og sorg, det evigunge og alt det tapte.

Drømmer tilbake i tid, til bekkebrus som bysset

deg i søvn, og tær på kalde gulv som måtte gi

etter for morgenens behov. Lukten av nyslått

høy, eimen av røyk og ild. Savnet av de som

var, som stod så nær. Frokostbord med

voksensnakk, løp og lek i sommervind. Hver

sommer en lykke og en befrielse. Frihet til å leke,

til å glede og være seg selv.

Det nærmeste du kommer er deg selv. Du åpne,

du lukker. Liker å dele alt, men bare nesten alt,

men ikke det hele. Holder alltid igjen i frykt for

at ting skal bli for nære. Det som er nært, det blir

sårbart. Sårhet vil man frykte fordi det gjør så

vondt. Kan man lære seg å elske på nytt, når alt

har gått tapt. Kan man på nytt få troen på at

alt til slutt skal ende godt. Kan man lære seg

å gi, så kan man også få.

Innerst inne er du nære deg selv, så utrygg og

redd. Følelsen av å ikke strekke til. Prestere for

å overbevise, ikke alltid andre, men deg selv. Om

at man er noe, betyr noe. Belønningen er gleden

i andres øyne i det håpet du tenner. Som en eksplosjon

av ild søker du spenning, for å dekke over savnet

av trygghet og tilhørighet. Det som står deg nær

gir du alt, uten å forvente noenting tilbake,

gleden er å se glede.

Ønske om å danse, føle livet, kjenne det nært.

Kjenne du kan slappe av, roe deg ned. Slippe

den indre uro. Kjenne at kroppen faller inn i

en søvndyssende ro. Du vet det er da du kjenner

livet. Lar deg bli tatt på uten å føle redsel for

at det skal svinne, eller at det vil deg vondt.

Føle at noen forstår, at noen er der bare for deg.

Ikke fordi det du gjør, men fordi du er den

innerste nærmeste deg.

Paul Henrik Martin Ziener Gundersen, paul Gundersen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Et dikt av PAul Gundersen, Paul Henrik MArtin Ziener Gundersen

Hva om, dagen du har ventet på aldri kommer.
Alle dine drømmer aldri vil skje og oppfylles.
Alt du tror på i livet blir knust til pinneved

Hva om, alle som støtter deg vender deg ryggen.
Hele familien din velger å se en helt annen vei.
Det aller nærmeste opphører og forsvinner.

Hva om, alle veier du velger ingensteds ender.
De valg du tar ikke bringer deg noenting godt.
Alle ord du sier blir sagt for de døves ører.

Hva om, du skulle ende dine dager i morgen.
Morgendagens soloppgang var det siste du så.
Fuglene stemte i og kvitret din aller siste sang.

Hva om, du husket på dette vakre øyeblikket.
Du aldri glemte å ta vare på det som er her.
Å takke den magi som finns i hvert et åndedrag.

Paul Gundersen, Paul Henrik Martin Ziener Gundersen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende