Det ligger vel i menneskers natur å søke etter noe bedre, og kansje oppnå det perfekte en vakker dag. Det er også et utbredt faktum at mange skor seg på nettopp denne filosofien.
Man vil holde seg ung, ha bedre biler og flottere hus. Det hele er som en voksene spiral som man ikke kommer seg ut av. Det er ikke slik at denne trangen og søken var bedre før, det har nok alltid lagt dypt forankret i mennesker sjel. Men forskjellen fra den gang til nå er at man blir bombardert med dette gjennom alle medier til alle tider. Samt at naboen presser på og familie og barn.
Det er mange avarter av det perfekte. En musikker bruker hele livet sitt på å terpe på et musikkstykke, for å få dette så tett opptil det perfekte som mulig. En fotograf er på stadig søken etter det perfekte bilde. Dette er ting som er enkle å se , enkle å måle. Men når folk snakker om det perfekte liv, ja da finnes det mange variasjoner. Hva er for eksempel det perfekte liv for deg? Er det status og penger eller et trygt liv med en nær familie og venner som er der for deg.
Mange setter likhetstegn mellom det perfekte og den ultimate lykke. Det er klart man får en orgasme av lykke når man føler man har fått til noe perfekt. Men hvor lenge var Adam i paradis. Det er nok heller slik at når man først har fått til det perfekte, så er lykken kortvarig. Man har ikke lenger noe mål å hige etter. For noen betyr dette at de setter seg ned å dovner hen, mens andre hopper på et nytt jag etter det perfekte. Svært få har evnen til å slå seg til ro med at nå er den perfekte tilstand i livet for meg oppnådd.
Jeg sitter med et klart inntrykk av at det perfekte kan måles i graden av tilegnede penger. Og det er vel slik idag, at det meste av disse ikke er penger det er svettet for, men bankens penger som er villig lånt ut. Og det er bankene som skor seg mest og råest på denne søken etter det perfekte. Det er bra at det går bra med Norge og Norsk økonomi. Men det er ikke så bra at private sin økonomi er så vannvittig lånefinansiert som den er. Vet man hva man gjør når man låner penger, kan man leve et liv på lånt tid om vi kan kalle det det. Men de fleste vet ikke dette og låner seg fra gård og grunn. Dette er skummelt. Lånte penger er penger man ikke har noe forhold til. Det er ikke farlig å låne penger til hus og hytte. Dette er penger man kan realisere og betale tilbake. Men alt dette andre som kalles lukusgoder, det er det som er av det onde. Et tv holder seg ikke i verdi, etter kun få måneder er det nesten ikke noe verdt, iallefall ikke i penger, kansje dog heller i menigmanns lykkesinn. For dette er ting som utvikler seg, stadig større og stadig bedre. Det samme er det med biler. Idet du setter deg inn i en ny bil og vrir om nøkkelen har bilen fort sunket 50.000 kr i verdi. Penger du aldri får igjen. Dermed blir lånet på denne bilen enda dyrere. Og det er her folk flest vil komme i klemma. Den dagen banken står på døren, kan du ikke selge alt dette og betale ut all gjelden du har på det. Da må du enten ha oppsamlede kontanter, eller du må realisere midler. Og den eneste måten de fleste kan gjøre det på er ved å selge ting som ikke er lånefinansiert eller gård og grunn.
Men som vanlig roter jeg meg litt bort fra den røde tråden. Eller egentlig ikke, for det er dette som er konsekvensen av søken etter det perfekte for folk flest.