Hva er en venn? Er det slik om man er kvinne så det kun akseptert å ha såkalte jente venner, og det samme gjelder for menn..
Eller er det slik at det er mulig å viske ut dette kjønnskillet og heller si at det handler om mennesker. At man legger hovedvekten på det mennesket og hva dette står for.
Jeg er genuint opptatt av mennesker, dets skjebner, valg og tanker. Det å snakke om biler, fotball og damer er ikke det som gir meg mest kan man si . Jeg trenger å snakke om livet , hvorfor ting er som de er og hvorfor det er blitt slik. Slik at jeg kan fundere og filosofere litt over hva som kan gjøres for å forbedre det. Jeg har nok etter hvert innsett det at jeg er nok et mye dypere menneske en folk flest. Og at det kanskje er min lott i livet å kunne gjøre noe ut av det. Og det er da ikke til å unngå at når man går på den veien så knytter man til seg mennesker av forskjellig art. Både fordi man liker menneskene og fordi de kan gi noe til meg av forskjellige art. Jeg er av den formening at om alle skal sitte å holde kjeft, ja da skjer det slett ingenting. Men mange bekker gjør til slutt en stor å. Og om alle gjør litt så vil det faktisk ”In the end” utgjøre en ganske stor forskjell. Om du gir et ekstra smil hver dag , så vil dette smitte og det vil være flere en denne ene dett gjør en forskjell for.
Nå er det vel engang slik at vi er programmerte fra samfunnets lojalitets normer til at menn er menn og kvinner er kvinner. Slik at det å ha en kvinelig venn når man er mann blir sett på som en smule rart i visse kretser. At en mann og en kvinne faktisk bare kan være gode venner er for noen litt underlig, det forventes på en måte at det skal være noen andre undertoner der. Og de forventes gjerne å være av en seksuell karakter. Hvorfor er det slik ?
Venner skapes gjerne i forskjellige faser og situasjoner i livet, det være seg kriser eller tider da livet smiler og solen står høyt på himmelen. Det er liksom vanskelig å bestemme seg for at nå skal man jaggu skaffe seg venner. Jo da visst kan man være heldig å treffe noen da, men den sjansen er ikke så stor.. Det viser seg at de som virkelig blir gode venner er mennesker som man treffer på i settinger hvor man er i samme situasjon. Eller at man har den samme opplevelsen av noe.. Det handler om kjemi, kjemi mellom mennesker og det menneskelige sinn. Uten denne kjemien så blir man bare en ”hei på du” venn. Nå er det vel tvilsomt at mennesker i denne kategorien kan kalles noe annet en et bekjentskap. Venn er liksom noe som ligger en del dypere enn det tilfeldige, og kanskje er det denne dypheten som skremmer folk. Og som gjør at noen spør seg om intensjoner mellom mann og kvinne som venn. Kanskje her har jeg funnet svaret, at det er redsel det hele bugner i.
Venner er vel det nærmeste man kommer mennesker uten at man kan kalle det et forhold. Det å være venn med noen er liksom en tillits erklæring og en pakt om at man står sammen i tykt og tynt.. Det er ikke for ingenting at man sier det at man ikke skal gi venner på båten for en eventuell kjæreste. Forhold de kommer og går, men riktige venner for alltid består.
Men jeg har forståelse for at det kan oppstå sjalusi mellom en eventuell partner og gode venner. Og det er vel slik at den sjalusien går begge veier. Vi er alle ute etter mest mulig oppmerksomhet og derfor når denne balansen blir forstyrret så vil mange reagere med sjalusi og kanskje enda mer drastiske ting.
Min ide om det er at om man er en god venn så har man forståelse og faktisk glede over at den andre vennen faktisk har beriket sitt liv med et menneske som står enda nærmere en vennen. Men jeg ville vel aldri finne meg i å bli glemt. Men det vennskap handler om er å stå sammen i tykt og tynt, i alle fall om det er snakk om riktig gode venner. Det hele er et gjensidig bytteforhold som alle har nytte av. Og gode venner er ikke mennesker som stikker av om noen har det vondt, det kan godt være at de kan trekke seg tilbake litt. Det er i mange situasjoner svært nyttig og rett og slett fornuftig. Det handler om å kunne lese mennesker, ser man at den annen trenger å ha fokus på andre ting , ja da la man denne gjøre dette. Og man vet at om når det er snakk om et godt vennskap så vil den andre ha forståelse for dette. Men dette kan veldig fort også taes opp i den sammenheng som om den andre stikker av, men dette er mer spesielt for venneforhold hvor den ene skjønner ting og kanskje den andre ikke skjønner det hele. Altså et klassisk kommunikasjons problem.
Så hva kan et vennskap være ? Trenger man i det hele tatt å se hverandre, eller er dette et must for å kunne pleie et slikt forhold. Må man være fysisk tilstede for å være en venn, eller holder det med noen ord på en telefon eller på en pc skjerm.
Verden er i endring fra dag til dag. Vi omgir oss med stadig færre fysiske mennesker og stadig mer kalde ting som kan hjelpe oss med å kommunisere med verden. En hverdag i dag er mye mer stresset en før i tiden. Selv om vi på en måte forholder oss til mindre mennesker i dag , så er stress faktoren mye høyere. Dette har med flere ting å gjøre, men i all hovedsak har det med at det finnes mindre fysiske personer tilstede i hverdagen. Før i tiden var det gjerne barn, foreldre og ikke minst besteforeldre som var fysisk tilstede. Naboer og familie var også av en helt annen karakter før i tiden. I dag har man ikke tid til hverandre, fordi samfunnet blir styrt i en retning hvor man skal være så opptatt med alt mulig og man skal rekke over alt. Det er klart det er hyggelig å rekke alt og å realisere seg selv. Men det betinger at man også tar seg tid til å pleie de som er rundt en.
Et liv består av mange faser. Når man er barn og ungdom har man all verdens tid til venner fordi man ikke har så mye forpliktelser, når man etablerer seg så vil fokuset være på sin egen lille familie og på hus og jobb. Så vil det komme tider når man blir eldre som man nok en gang kan ha fokus på å leve og ha masse tid til venner. Slik er livet til de aller fleste. Men det trenger ikke nødvendigvis å være slik. Det handler om foreta valg og prioriteringer i livet. Valg som gjør en i stand til å leve etter sitt eget hjerte og ikke hele tiden etter hva andre bestemmer og velger for deg.
Men dagens samfunn har satt oss i stand til å skape oss relasjoner på helt andre måter en man hadde før. Og man kan treffe folk som har ting til fells med en selv som bor milevis ja for ikke å si halve jordkloden borte. Dette kunne man ikke før, da var verden mye mer begrenset. Selv om man treffer på gjerne naboen i disse settingene jeg snakker om, men man kan treffe naboen på en ny måte. I en helt annen sammenheng kan faktisk naboen vise seg fra en ny side og kanskje være en ålreit kar selv om han skjeller og kjefter på alt og alle over gata. Det er dette den nye tiden handler om. Se mennesker på nye måter, selv om de er forubestemt å være en type ut fra slik de fremstår.. Dette kan faktisk gi en selv en rekke aha opplevelser.
Jeg snakker i hovedsak om mobil og Internett og dets virtuelle verden. Ikke bare er dette en kjekk ting som man kan bruke til å utføre jobben eller sitte å skrive slik jeg gjør nå. Den kan også hjelpe oss med å knytte unike menneskelige relasjoner som man aldri hadde kunnet oppnå om man ikke hadde hatt dette hjelpe middelet. Man treffer mennesker i forskjellige situasjoner og settinger. Man kan knytte bånd med folk som sitter på andre siden av jordkloden, uten en gang å se dem. Og i dagens stressende hverdag så kan dette for mange være den eneste løsningen for i det hele tatt å treffe på mennesker å snakke med. Jobb, samliv, barn og andre forpliktelser begrenser tiden vi har tilgjengelig, i alle fall på den tiden av døgnet da det er normalt å gå på butikken og på kafé. Den tiden man har tilgjengelig er gjerne på kvelden, og da kan det være en fin ting å sette seg å skrive en mail eller en melding til en venn. Eller å skape seg nye relasjoner rundt i verden. Alle mennesker har behov for å snakke med andre mennesker.. Ikke alle er som han ”Jon” i Fuksesund som har levd de siste 20 årene uten å se folk annet enn en gang i året. Vi mennesker er sosiale vesener, og trenger sosial omgang med andre, om ikke blir vi etter hvert sprett gærne.