Jeg slutter aldri å undre meg over livets mange tilfeldigheter.. Tilfeldigheter som kansje slett ikke er så tilfeldige som de i første omgang så ut som..
En eller annen meninger det med alt som skjer. Hva det skulle være kan i første omgang ikke alltid være like enkelt å se. Men at det er det er det ikke tvil om..
Jeg har truffet mange og da mener jeg mange ( vi snakker om 10.000 vis av mennesker) på min vei. Og jeg har vært så utrolig heldig å få innblikk i ufattelig mange menneskers gjøren og laden også. Sett livshistorier som er enkle og historier som nesten er for gode til å være sanne..
Dette skjer veldig periodevis i livet, iallefall i mitt, kansje er det slik at man i perioder er mer mottakelige for akkurat dette. Eller kansje man søker etter eller utståler noe som gjør at man treffer på mennesker..
Av en grunn så må jeg utstråle et eller annet fordi jeg har en tendens til å treffe på kjempe interessante mennesker over alt. Eller kan det være slik at jeg har en evne til å få frem og få folk til å fortelle om sine mer interessante sider.
Noen ganger treffer man på mennesker som er så ekstra ordinære at man ser seg selv i det andre menneske. Jeg føler meg utrolig heldig som har hatt mange slike opplevelser. Det er liksom en bekreftelse på at det finnes flere som meg. Jeg tror av og til at jeg lever i larssons gale verden.. At jeg er unormal med alle mine tanker og meninger.. Dvs at mange av mine meninger gå helt på tvers av hva mange andre mener.. Eller er det slik at de fleste mener det , men ikke tørr å si det.
Uten å skryte veldig av meg selv så er nok mange enig i at jeg har fått noen store gaver i livet. Jeg var å hentet naboen på en fest her en kveld. Og der var også min fetter.. Han holdt en hel tale om meg, om mine feil og mangler, men som han sa, Paul har så mange helt spesielle egenskaper som så mange mennesker misunner han og som andre aldri vil ha muligheten til å få.
Livet er rørende, livet for meg er ufattelig stort. Det høres nesten religiøst ut, vel når man tenker etter så kan man jo begynne å lure.. Det handler om å evne å se alle tegnene i livet, i hverdagen og i alle andre mennesker. Det er en ting som gjør meg rørt og det er når andre mennesker evner å se meg. Med det menes at de klarer å se meg som det menneske jeg er.. Da kan jeg til og med begynne å gråte.. Det å vise følelser er intet annet enn et tegn på styrke. Og de menn som leser dette. Det er ikke farlig å vise sine sider.. Det at du tørr å by på deg selv på alle måter, er livets største styrke..
forunderlig, underlig, egentlig utrolig rart . Finnes det noe større der ute et sted som har lagt en plan for oss mennesker. Ikke en gud, eller kansje en gud. Jeg personlig vil ikke kalle meg religiøs, ikke kristen. men jeg innbiller meg at det finnes noe større en oss.. At vi er små i den store sammenhengen, som mauren er for oss, er vi som den for noen andre.. Hvem kan si noe sikkert om det, ingen. Hva om universet egentlig bare er en en stor klode og vi på en måte er et molekyl eller for den del en nyttig maurtue i den store sammenhengen.
Eller er vi mennesker her på jorden for å lære, som et stoppested på veien til et større liv et annet sted på en annen planet. Ingen har overlevd døden, derfor blir det hele spekulasjoner. Ja tenker du at du har hørt historier om mennesker som har vært døde og våknet opp igjen.. Men du har nok aldri hørt om noen som er våknet etter å ha vært døde i ett år eller mer.. Derfor kan ingen vite.. Det kan være skremmende. Tenke tenke tenke.. Hva fanken skjer liksom. Men om man hadde hatt kunnskap om det, hva hadde skjedd da. La oss si det at man hadde kommet til et lykkeland.. Da hadde vel de fleste fortet seg med å dø. Eller om man hadde kommet til et brennende helvete så hadde vel alle prøvd å forlenge livet så lenge som mulig.. Og en eller annen ubalanse hadde oppstått uansett.. Så det er nok en mening med at ingen skal vite…
Får man ikke forståelse av andre for hvordan man har det, eller ønsker å ha det… da blir man ensom. Ensomhet handler ikke om å være alene, men alene om forståelsen av sitt eget liv. Hmm det ramler ned i hodet mitt.. Hvorfor? kansje fordi jeg mange ganger i livet mitt har vært eller har følt den feelingen av å være ensom. Selv om man er med noen, har venner og familie, så kan man føle seg ensom. Jeg messer mye om forståelse til alle mennesker.. Jeg pleier si det at jeg trenger et menneske i livet mitt som er veldig lik meg, fordi jeg trenger at noen forstår meg uten at jeg trenger å bruke timer på å forklare hva jeg mener. Det er også viktig for et kreativt menneske at folk rundt meg skjønner at kreative mennesker jobber når de er kreative.. Jeg kan ikke bare si at nå er kl 0800 yes bli kreativ.. Derfor handler menneskelige relasjoner for meg mye om forståelse, selvfølgelig gjensidig forståelse..
Om morgendagen aldri kommer synger et band som heter Picasso.. Hva ville du at mennesker skulle huske deg for. Hva mer ville du få ut av livet ditt.. Som jeg ser det så handler livet om å leve med seg selv først og fremst. Det betinger at man skaffer seg kunnskap om seg selv og evner å bruke denne til å lære seg selv å kjenne. Lære Lære Lære.. Men om denne morgendagen aldri kommer hva ville du da gjort. Da måtte man sette seg ned å tenke, prioritere.. Det hender ofte at jeg tenker på mennesker som får kreft, og får beskjed om at du har 2 måneder igjen å leve.. Det er faktisk sjeldent at man ser slike mennesker tar helt av, selvfølgelig har dette mye å gjøre med den fysiske situasjonen de er i. Men mitt inntrykk er at de fleste velger å leve i nærhet med sine nære i denne siste tiden.
Men det jeg vil frem til er at man blir tvunget til å foreta noen valg. Viktige valg om hva som er viktig for deg. Man tenker vel at jo man skal dø når man er rundt 80 år og derfor har man grenseløst med tid til alt.. Tid til alt. Hva er alt da ? Familie, venner reiser. Hvert enkelt menneske har sin definisjon av hva det er, thanx for det. Men man vet aldri når sin tid er omme, det kan man ikke planlegge om ikke man hopper da, noen gjør jo det også.. Egentlig står det litt respekt av det, hvor mørkt skal alt være før man foretar et slikt valg.. Hmm nå skulle vel dette være et stykke om lys og varme, men velger å ta med helheten. Livet består jo av så mangt, og også døden er det noe magisk med.
Man er sin egen lykkes smed heter det. Hvorfor er det da så mange som bærer nag til andre for at de har et elendig liv. Hvorfor legger så mange skylden på andre for sine egne feil. Du skaper ditt eget univers, din egen planet for deg selv, hvor du inviterere mennesker du føler kan passe sammen med deg der. Når du blir født er du tvunget til å leve på en planet som dine foreldre har laget til deg. Men når du skrider frem i livet så vil du evne å skape noe for deg selv. Et liv som bare er ditt, og som kun du kan styre.. Ingen andre en deg kan styre det. Ja du må forholde deg til diverse lover og ting. Men stort sett så er det deg og deg alene som foretar de valg du gjør på din vei. Og om du ikke vil forholde deg til lover så finnes det enda steder på denne jord hvor ting er lovløst, og det er ditt valg om du vil fløtte dit..
Livets magi sier jeg.. I love life.. Selv om jeg har vært i helvete mange ganger å jobbet meg opp igjen I love life sier jeg.. Jeg ville ikke vært for uten noe.. Eller kansje jeg ville vært foruten en masse tulle ting jeg har kjøpt meg. Men det viser bare at jeg evner å shoppe svada som egentlig ikke gir meg noe.. Hva gir meg så noe. Mennesker, en god bok, sitte å glo , ja faktisk sitte å glo gir meg enormt mye, hvorfor tenker du ? jeg kan sitte å glo på en fugl, på et rådyr på mennesker eller what ever. det øyeblikket gir meg enormt. Gleden over å se sammenhengen i ting eller overhodet ikke forstå sammenhengen i noe. det får meg til å bruke hue, bruke hue sier jeg.. Ja det kan faktisk være givende det. Idiot tenker du, er det ikke mer lettvint og hyggelig å ikke tenke.. Tanketomt hode sover best heter det. Ja jeg har perioder hvor min søvn ikke er av den beste. Men det gjør ikke meg noe..
Her om dagen sa et menneske til meg, hei Brage Bragesen. Hmm tenkte jeg hva galt har jeg nå gjort. Men jeg fikk en forklaring på det også.. Det finnes nemlig en bok som Finn Alnæs skrev i 1963 som har tittelen"Koloss" hvor hovedpersonen er nettopp Brage Bragesen. Og jeg skal ettersigende likne veldig på denne hovedpersonen.. Jeg har bare lest noen utdrag av boken så langt, men jeg kan si meg enig i det.. Jeg ligner på Brage.. Forøvrig døde Mr Alnæs i 1991 som en glemt forfatter. Men for boken Koloss vant han mange priser og ble kjent.. Men akk etterhvert glemt. jeg syns det høver seg å hedre Finn Alnæs jeg. Han har skrevet om meg lenge før jeg ble født.. Og det er ikke verst.. Takk Finn , måtte du hvile i fred og din æra gjenoppstå på ny.. Om du kikker litt opp så ser du " Om morgendagen aldri kommer " Hvem husker Finn Alnæs selv om han var engang en annerkjent forfatter. Jeg tipper du sliter litt med å huske han.. Men nu har jeg æret den som æres bør…
Den siste tiden har jeg knyttet til meg en rekke forskjellige personligheter. Personer som jeg vet vil følge meg lenge i livet, om kansje for resten av livet. Og det er spennende, tenk da jeg har muligens funnet mennesker som jeg skal ha et forhold til resten av livet på en eller annen måte.. Mennesker som gir meg noe, mennesker som jeg kan gi masse. Og til dere alle, ha medynk med meg, jeg er oppe og jeg er mange ganger nede. Det er fordi jeg er et søkende menneske. Så kansje jeg da kan dele disse erfaringene med deg, slik at jeg en dag kan hjelpe deg når du er der på vei ned, eller for den saks skyld på vei opp.. Opp og ned, ut og inn, nærmest en erotisk historie.. Fanken skal jeg begynne å surre med erotikk også nå da.. Nei nei det passer ikke inn her.
Jo for pokker jeg skriver om livets magi.. Og dette nære deilige er noe som absolutt er magisk. Er puling magisk tenker du… Man kan jo tenke seg at puling faktisk er en akt som kan skape noe magisk mellom to mennesker, nemlig et barn. Barn er magiske greier.. Det vet alle som har barn. Og da må man faktisk pule.. Hmm jeg som er så sofistikert sitter her å bruker ordet pule.. Fy Fy.. Bestefar snur seg i graven.. Men akk ..
Men puling kan også beskrives som elskov, det næreste nære mellom to mennesker. Og for meg er iallefall det magisk, det å være så nær noen , ha det så deilige med et menneske som betyr noe for en og som man elsker.. Det må jo være himmelen. Og det mest og kansje beste med det er det at , sex er noe av det eneste som kun dere to har sammen. Ja nå er det jo de som er veldig for å dele hverandre med andre i slike former også, de om det. Men det er ikke helt meg. Men stort sett er det slik at dette nære deles av kun de to, idag er det ikke så mye annet som du har kun med denne ene. Og det er viktig å ta vare på.. Klart ting blir en vane, klart det kan være spennende med andre.. men også her er det viktig å velge.. etter hvert som man lærer hverandre å kjenne blir dette nære, eller pulingen som jeg har beskrevet over bare bedre og bedre. man slipper å kaste bort tiden på ting som den andre ikke liker, man blir tryggere på hinanden og man kan derved også utforske nye ting innen akten..
Mennesker folk røkkel.. Jeg er heldig jeg, og det er også de som kjenner meg og som kommer inn i livet mitt.. Selv om de ikke alltid skjønner det. Klart noen er uheldige også, fordi de kom inn på feil tid og feil sted. Jeg velger å se det slik, en annen tid ett annet sted så hadde utgangen helt sikkert vært en helt annen.
Noen ganger møte man sitt eget speilbilde og det har jeg gjort nå. Jeg har truffet et menneske som jeg ser meg selv i. Eller jeg har truffet mange mennesker i det siste som jeg ser meg selv i, men noen er mer spesielle enn andre. Og det er utrolig herlig.. endelig har jeg funnet min like. Hvor timene med snakk virker som sekunder samtidig som en evighet. Yes endelig noen som forstår meg fullt og helt.. Jeg skrev engang diktet "Tosom" . Jeg har skrevet mange dikt om kjærlighet. Om mitt savn etter det perfekte. Den tosomheten som faktisk bør ligge til grunn for et så nært forhold. Jeg mener oppriktig at man ikke skal ta til takke med noe som er mindre en 99 % match med seg selv, og at like barn absolutt leker best.. Jeg mener at mennesker som sier noe annet lurer seg selv. Ditt liv er verdt såpass mye at du skal ikke ta til takke med det halve. Du skal ha det hele.. Jeg syns du bør lage deg all den lykke du kan skape for deg selv..
Noen ganger blir man uten ord.. Det er ikke så ofte at jeg blir det, men jeg har blitt satt ut, fullstendig.. Det kan være en skremmende opplevelse å møte seg selv i døra.. Mange takler ikke det, hvorfor det da.. kansje fordi at de vet hvem de selv er og er redde for at alle sine egne feil da kan finnes i denne annen.. Vær ikke redd.. Da vet du jo hva den andre sliter med og det er jo bare en fordel.. Og alt det gode i deg finnes også med høy grad av sannsynlighet i dette andre menneske.. Tenk hvor bra det blir når disse energiene blir forent.. Og dere kan i tillegg være obs på de dårlige sidene.. Jippi ja kay som Bruce hyler i disse dø hardt filmene sine.. Hvilken lykke..
Min bok om livet er tykk, Elvis er kongen sier jeg.. Hva gjør Elvis her. Elvis brukte seg selv for å vise andre livet.. Selv i sin sluttfase, hvor han vel var ødelagt, brukte han seg selv for å vise folk veien.. Jesus er en levende legende, det er jaggu Elvis også. mange mennesker er gjort udødelige.. Men om noen leser dette her om 10.000 år så er jeg sikker på at dere vil nikke annerkjennene til at Elvis is still alive.. Tenk deg det da.. evig udødelig.. Det er noe annet en Alnæs det ( ref: lenger opp i stykket) Altså Elvis og jesus, to udødelige legender. Men om jeg klarer å gjøre meg evig udødelig, så vil også det jeg skriver bli lest og da blir også Finn Alnæs på en måte evig udødelig. Tenk det, mine valg kan ha formidabel innvirkning på andre mennesker.. Tenke tenke, how to make my self evig udødelig. Elvis sang, jesus delte ut brød. Det er mange muligheter igjen.. Jeg reiser meg opp som en Koloss og ser meg rundt.
Men boken om livet, jeg skriver på en bok nå, nøkkelens mester skal den ha som tittel.. Den handler om livet, egentlig handler den mye om det som jeg har skrevet i dette stykket.. Essensen i livet, finne sin vei, ta de valg man mener er best for seg selv. Nå opp til nye nivåer av forståelse av seg selv og andre..
Man kan koke ting ned til noe så enkelt som at livet er: Å kunne trekke sitt siste pust med et smil om munnen, med visshet om at man gjorde det beste man kunne og at man levde tro mot seg selv.
Jeg har respekt for alle mennesker, du vil sjelden høre meg dømme mennesker nord og ned.. Jeg blir gjerne tiltrukket av kreative mennesker, fordi jeg er kreativ selv. Jada alle er kreative på sin måte.. Men noen har funnet seg selv og har evnet å bruke sine evner til ting som faktisk er utrolig bra.. Det er ikke alltid kunst trenger å vises for all verden. Kunst handler om å få ut sine følelser, det at kunst blir kjent er fordi noen mennesker kjenner seg igjen i følelsene.. Vel nå er det et bilde som heter Mona Lisa– Hvorfor i helsike er det verdt milliarder av kroner.. Det er på en måte et portrett. Slikt sett har jeg mer respekt for maleriet "Skrik" Her har Munch fått ut sitt indre.. Det er det jeg mener. For meg handler kunst om å få ut det man har i sitt indre slik at man kan fylle på med ny galskap.. Akkurat som når jeg skriver, da tømmer jeg hodet og sjelen for tanker.. Slik at jeg kan gi plass for nytt. Nye tanker, nye ideer og ny galskap.. Jupp jeg sier galskap.. gal galere galest.. Mennesker som ikke tørr å vise galskap har ikke lært seg å leve.. Nå harre tørna for fyren tenker du.. Neida jeg tørr bare å vise meg selv, hele meg.
Men en ting lurer jeg stadig på. mennesker som ikke har oppdaget sine evner og som ikke klarer å male, skrive eller lage noe ut av sitt indre. Hvordan i huleste og hva får de dette ut på.. Jeg er av den formening av at alle mennesker trenger det å få ut ting.. Det må være mengder av mennesker som går rundt og er på kokepunktet.. Det må være utrolig frustrende å ikke få ut ting.. Mange banker både kjerring og mann eller dessverre sine barn. Er dette et utrykk for denne frustrasjonen. Eller er folk så enkle at de ikke trenger å tømme hodet sitt. Jo jeg vet at menn kan tømme iallefall et hodet ganske enkelt, men er det nok?.. Hva med kvinner da? Jada jeg vet også at på toppen av en kvinne kropp sitter det et hull med to lepper som kan spy eder og galle så det holder. Men er det alltid rett måte å tømme seg på..
Mye av livet handler vel egentlig om selv terapi.. Se seg selv terapi… Galehus. Jeg har besøkt et galehus en gang.. Min tante jobbet på Dikemark, det er galehus det.. Det er kansje der alle som ikke får ut sitt indre en gang havner. Crazy horse… Jeg tror det hele koker ned til at man må tørre, tørre å havne utpå det. Du har sikkert opplevd å havne på fylla. Da er det mange som tørr da.. Da tørr de å vise seg selv.. Hmm kansje flere burde drikke mye og mer..
Eller man kan la seg ruse på livet, det er nok mye bedre. Jeg gjør det og har god erfaring med det.. Ikke det at jeg ikke nyter alkohol. Jo jeg har stor glede av det i dels moderate mengder.. Du ser sjelden meg full. Tenke deg to meter full, det er jækla mye å holde styr på det.. To meter fyll.. Milde himmel !!! Gi meg et fjell og en flaske brennevin av den sterke sorten.. Så skal jeg vise deg tinde bestigning jeg.. Rett å slett en skikkelig tinde rangel..
Arne Næss og meg på rangel.. Det hadde vært noe.. Do ikke vite hvem Arne Næss er . Søk på google da.. Vi to har mye felles Arne og jeg.. Vi liker begge å skrive og vi liker å leke.. Mer lek.. La barnet komme frem.. Det er Arne og meg det.. Men Arne er en gammel mann og det er kansje naturlig at han går i barndommen, men meg. Jeg er ikke så gammel da.. Men leker for det..
Jeg har en bestemor jeg. Hun er som det står skrevet i mange eventyr, så gammel at det gror mose på henne. Hun blir 104 år i sommer.. 37.960 dager og netter har hun overlevd. Pluss noen dager for noen skudd år da.. Er ikke det magi så vet ikke jeg.. Meningen med å nevne henne er som følger.. Man sier at man er sin egen lykkes smed som jeg sa lenger oppe.. I følge mange foretok hun et valg når hun var 13 år som egentlig skulle har bragt mye lidelse og elendighet i livet.. I følge sosial og helse departementet skulle hun avlidd en grusom og langsom død.. Da skjønner du kansje hvilke valg hun tok, hun begynte å røyke.. Hvilken ulykke, hvilken skam.. Bestemor har alltid vært en tro kristen, er det defor hu har levd så lenge.. Men så sier de også at vin er helsebringene. Og bestemor drikker enda både portvin og rødvin.. kansje det er det som har skaffet henne nærmest evig liv.. Nei livets magi skal ikke være enkel å fatte. Hva er meningen med det hele..
En katt ved navn Stevens synger om en vill verden.. Villskap, råskap, haier som hugger tenner i deg.. Spiser deg opp. Stakkars haien som har fått et slikt ufortjent rykte. Shame on Haisommer.. Jeg lærte på fredag at hele 12 mennesker har vært på månen. Der kan du se, mange tror det kun var Armstrong og han stakkars andre fyren som ingen husker navnet på som har vært der.. Men altså et helt fotball lag har vært der oppe. jeg er en lærd mann trodde jeg. Men altså noe så elementært viste jeg ikke.. Men det ble aldri nevnt på skolen det. Hva annet er det jeg har illusjoner om som er noe helt annet en det jeg har lært.. Er jorden rund ? Hvem vet, kansje noen driver med trolldom og illusjoner overfor oss..
Livets største magi er for meg kjærlighet. Kjærlighet til livet , mine barn og andre mennesker. Størst av alt er kjærligheten har jeg lest et sted. Mulig det kan tilskrives bibelen.. The Holy Bible.. Ser man på den med et skråblikk så kan man beskrive den som en rimelig stor bok av fyll og fest, hvor de var såpass på kjøret at de til og med måtte gjøre vann om til vin… Hvem har så gitt mange kristne retten til å bli slike festbremser..
Men love, kjærlighet.. Jeg vil finne den, det ekte det ultimate.. Tosomheten, hvor to blir ett og jobber mot felles mål i livet, hvor man forenes og reproduseres. Hvor man enes og er enig om og uenes.. Som Kjell Bjarne hyler: Fyttti hælvete.. Jeg vil det skal skje, vil vil vil.. Jeg er enig med meg selv om at jeg fortjener det.. Mange runder har jeg gått i terapi med meg selv om det der.. Lykke – ulykke, ulykke – lykke. Ta den ring og la den vandre.. La den endelig havne hos meg.. Jeg er ikke desperat, virker det slik.. jeg vil bare ha noen å dele dette gledens livet med.. Jeg en enkel mann, må da kunne få til det.. La det skje sagde han og det skjedde..
Hekser og trollmenn, de hadde sine grønnblå boblende magiske eleksirer for det meste… ormelort og kamelunderhår, skråbever og måne støv. La det lyse, la det gro.. Kor e alle heltene synger han der bergenseren.. Hvor er alle trollmenn hen sier jeg.. Finnes de bare i eventyr ? Kansje er jeg en trollmann med magiske krefter, iallefall i mine ord.. La meg prøve..
Simsalabim
Ser du enda hva jeg skriver.. Yes da funket det… Du er herved forhekset. Iallefall for en stakket stund..
Tenk deg en vakker blomster eng, jeg kunne bedt deg om å lukke dine øyne, men da kan du jo ikke lese hva jeg skriver. Så les du så kan du heller lukke dem etterpå.. en vakker blomstereng og du svever som en fugl over denne engen , svever, flyter rundt på den varme vinden som skapes en vakker sommerdag. Se for deg et lykkelig par som nærmst danser bort over engen. Hånd i hånd, de kikker med stjålne blikk på hinanden og smiler. Jenta har en vakker lyseblå kjole med røde blomster på, mens gutten er kledd i rutete skjorte med vadmelsbukse som er hengt opp av bukse seler. Gutten er blond og det er jenta med.. De danser bortover engen i lykke. Mens du svever der oppe, svever. Som en usynlig engel som våker over dem. Du føler deres lek er med ilden, du bare føler det.. Dette er ikke Ola Halvor sin blomster eng. Du skriker, men får ikke frem en lyd.. det lyder skudd. To mennesker ligger der, vakkert badet i blomster, omslynget. Men med et smil om munnen.. Du skriker, men får ikke frem en lyd.
Moralen er at man skaper sin egen lykke ut av de forutsetninger man har i livet..
To steg for meg kan være et steg for deg eller omvendt.. Jeg tror jeg har lært meg å leve, men jeg lærer stadig noe nytt. Som Eidsvåg synger, eg kan ikkje gå vegen for deg , men eg kan gå den saman med deg. Thats what life is about. Leve i samhørighet og i medmenneskelighet. Ta vare på det man har så godt man kan.
Skape øyeblikk av magi for deg selv og for andre. Men da må du lære deg å se, og ikke bare overse alt det vakre. Alt er vakkert om du bare evner å se det.. Gå rundt det å finn nye vinkler å se det fra.. La deg sveve, se det i perspektiv. Det finnes noe magisk med alt, bare du åpner dine øyne.. Men det er bare deg og deg alene som kan åpne dem. Andre kan være med deg å se det sammen med deg. Og da kan dere dele felles glede..
takk til dere som har inspirert meg, dere har gjort dette mulig..
nu er det natten her.. nu er hodet mitt tomt og jeg kan fylle på med ny galskap.. Galskap sier jeg gal gal gal , det er så tidlig på morgen at selv hanen er gal