Sommersval flukt …
 
En sommersval vind stryker lett over ditt
kinn. Løfter lett dine lokker av bølgende
hår. Du kikker opp og jeg i ditt øye så
et glimt av dine merker og sår.
 
Glimtet varte i ett langt, men kun i brøk
delen av et sekund. Du enset at jeg trodde
du var. Ditt blikk flakket og du vendte deg
bort, der var du mer enn snar.
 
Redselen for å frykte, gjør at du stadig må
flykte. Ditt sinn og din sjel bærer de dypeste
arr. Men du kan ikke alltid deg snu og stikke,
det er kun ditt indre du holder for narr.
 
Hvor grusomt det må være, å frykte at noen
skal komme for nære. føle den stikkende angsten
i ditt hodet. Aldri kunne ta og føle på smerten ved
å leve, kan i lengden ikke være av det gode.
 
Snorrette ranker av de alle ille og håpløse
tanker. Hodet spinner rundt av din redsel for
å komme ut. Forståelsen det må du søke, mot
dine sår hjelper ikke kaldt vann og lut.
 
Dine tanker må tenke og dine skuldre seg løsne
og senke. Om du er låst, så er det lov å drømme.
Ting vil garantert ta sin tid, men ha fokus på deg selv
for fra den kan du aldri mer rømme.
 
======================================================================


Tips oss hvis dette innlegget er upassende